Back

Ja, endelig er jeg tilbake i Oslo. Tilbake fra øyhopping i Hellas som ble avsluttet på verst mulig måte. Jeg tenkte jeg skulle fortelle dere litt om mitt siste døgn i Hellas, nærmere sagt Kos. Dagen startet helt perfekt, som dere ser på bildene så bodde vi ganske så fint. Etter en meget deilig frokost og noen timer på solsenga så dro vi inn til sentrum og spiste en deilig siste middag før vi skulle reise tilbake til Norge. Flyet skulle gå 05.35 på natten, så vi la oss rundt 21.00. Jeg slengte i meg en sovetablett og sovnet ganske så fort, men etter noen timer på øyet våknet jeg av litt lett risting. Først så tenkte jeg at det var veiarbeid utenfor, så jeg sovnet  ganske så fort igjen. Men etter 5-10 minutter våkner jeg av at jeg blir kastet i veggen og et vanvittig bråk. Alt av komoder druser i bakken og jeg skjønner ingenting. Det første jeg tenkte var at det var en stor bombe som hadde gått av, men det visste seg å være et kraftig jordskjelv. Jeg åpner døren og ser kaoset som er i gangene. Alle gråter og roper etter hjelp, men heldigvis så klarer jeg å beholde roen. Jeg løper ut på gaten for å få oversikt over hva som skjer, men ingen vet noe. Plutselig kommer det et folkehav av mennesker, rundt 250-300, løpende forbi hotellet vårt og roper på tsunami. Det var så surrealistisk at jeg har ikke ord.. Alle løp mot fjellet, men vi valgte å stoppe opp for å løpe opp til øverste etasje på hotellet.

Når vi står på taket, så forteller en mann oss at det ikke kommer noe tsunami, men små bølger. Derfor pakker vi det vi kan og løper mot en taxi som sto der, og han kjørte oss utrolig nok til flyplassen (hvor vi ble anbefalt å dra). Hva er egentlig oddsen for at det står en taxi med en sjåfør utenfor midt i det kaoset? De fleste bilene i gaten var forlatt med motoren på, fordi de løp mot fjellet for å sikre seg mot tsunamien som aldri kom.

Etter noen timer på flyplassen så fikk vi vite at flyet var 14 timer forsinket, og kanskje mer. Derfor tok vi taxi til en resort som lå helt oppe i fjellet og slappet av. Hele situasjonen var så sinnssyk at det ikke har gått opp for meg enda. Blikkene, redselsen og panikken.. Alt. Jeg takker gud for at jeg sitter her jeg gjør i dag, og at bygningen vi sov i ikke kollapset, som flere gjorde rundt oss.

Nå skal jeg ta meg noen dager fri før jeg kommer tilbake igjen. Jeg her fortsatt litt i sjokk og tenker mye på det som skjedde, og hvor heldig jeg var som kom meg unna Kos uten noen skader.

– Peace  

2 Comments

  1. Hvor er det hvite skjerfet ditt fra? Du brukte det en del i 15/16 årene på Insta

  2. PartyLion

    Godt å høre at alt er vell!

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *